Småen var Chaplins første langfilm, og er vel kanskje den mest rørende av alle filmene hans. I skildringen av den lille guttens fattigslige oppvekst ligger det trolig mye av Chaplins egen barndom fra London. Det som gjør mest inntrykk i filmen er imidlertid de intense og uttrykksfulle øyeblikkene mellom Chaplin og barnestjernen Jackie Coogan. Selve historien er enkel. En mor - hvis eneste synd var å bli mor - etterlater sitt barn som blir funnet av Charlie. Han tar rollen svært alvorlig, og snart er "far" og sønn involvert i en blomstrende forretning som glassmakere. Småen knuser vinduene og Charlie reparerer dem. Etterhvert kommer barnevernet på sporet av den lille familien, og etter mye dramatikk innser barnemoren at småen er hennes sønn. Hun har nå blitt rik og vil ha sitt fortapte barn tilbake, og utlover en stor belønning. Plutselig er alle ute etter å skille Landstrykeren og småen.

I en søvnig svensk småby har politiet hendene fulle med ingenting. Lovbrudd finnes ikke. Politiet spiller kort med eldre damer, lager stor ståhei om hærverk mot ei søppelkasse og diskuterer heftig hvilke kallenavn politibilene bør ha. De blåkledde dagdriverne er et snålt galleri. Derfor blir det bestemt fra sentralt hold at politistasjonen bør legges ned. Våre lokale helter klekker ut en vanvittig plan for å beholde jobben...

Tilkallet fra et ashram i Tibet, finner Ace seg på en farefull reise inn i Afrikas jungel for å finne Shikaka, det savnede hellige dyret i den vennlige Wachati-stammen. Han må gjøre dette før prinsessens av Wachatis bryllup med prinsen av Wachootoos. Hvis Ace mislykkes, vil det ende i en grusom stammekrig.