Han er stjernen i showet, men han er den eneste som ikke vet det. Jim Carrey har begeistret kritikere og publikum som den uvitende Truman Burbank i dette vidunderet av en film fra regissøren Peter Weir (Vitne til mord, Dagen er din) om en man hvis liv er et tv-show som går 24 timer i døgnet. Truman vet ikke at hjembyen hans er et gigantisk tv-studio under ledelse av en drømmende produsent/regissør/skaper (Ed Harris), at folkene som bor og jobber der er skuespillere fra Hollywood, og at til og med hans intense, sprudlende kone er en skuespiller på kontrakt. Etterhvert begynner Truman å forstå. Og det han er i ferd med å oppdage vil få deg til å le, gråte og juble som få filmer før har fått deg til å gjøre.

Frank Drebin, snubler over en plan om å ta livet av Dronning Elisabeth. En utstoppet bever, to baseballag og et utvalg andre raringer er med i dette sinnsyke levenet, og blåser latterbarometeret i filler…

Superpolitimann Frank Debrin er på farten igjen. Han er i hvert fall super når det gjelder å dumme seg ut. Det får han anledning til i fullt monn siden han nå opererer i Washington DC, blant presidenter og annet fintfolk. Han blir denne gangen innvolvert i en sak der skumle mennesker bytter ut presidentens miljøpolitiske rådgiver. Hvem vil vel ha en miljøvernforkjemper i en slik stilling? Mye bedre da og erstatte ham med en dobbeltgjenger som vil at folk skal kjøre mere bil, bygge nye kjernekraftverk og fyre med mere kull. Uheldigvis for de slu forbryterne er Jane Spencer - Debrins tapte kjæreste - PR-sjef for den kidnappede miljømann. Og dermed blir til alt hell og all ulykke Frank satt på saken.