Handlingen foregår i San Francisco, James Stewart spiller en agorafobisk detektiv som er ansatt for å spore en kvinne som er suicidal. Etter at han vellykket redder henne fra å begå selvmord, begynner han etterhvert å bli besatt av den vakre, men forstyrrede kvinnen. Filmen er av mange, betraktet til å være Alfred Hitchcocks største prestasjon som regissør.

Fra det øyeblikket hun får se sitt idol ved scenedøren begynner Eve Harrington å bevege seg ubønnhørlig mot sitt må: Å ta over tronen til den store skuespillerinnen Margo Channing. Den slu Eve manøvrerer seg inn i Margos rolle på Broadway, gjør furore og skaper til og med kaos i livet til Margos regissørkjæreste, hennes skuespillforfatter og hans kone. Bare den kyniske teaterkritikeren gjennomskuer Eve. Han beundrer hennes dristighet og perfekte bedrag.

Mary Poppins er en mildt sagt noe uvanelig barnepike. Hun kan fly, trylle frem spennende ting ut av sin magiske veske og vet hvordan man gjør kjedelige plikter til en morsom lek. Man skulle kunne si at hun er ”praktisk talt perfekt”. Barna Michael og Jane elsker Mary fra første stund men deres pappa, den strenge bankdirektøren George, er ikke like begeistret. Han mener bestemt at barn skal oppdras med regler og disiplin og minst mulig tøys og tull!

Shaun er et forhold med Liz. Liz mener forholdet ikke er så givende som hun ønsker. De får litt lite tid sammen og bruker bare tid på sin stampub. Men så kommer det opp en krisesituasjon som de aldri kunne forberedt seg på. En sykdom har spredd seg som en epedemi i England. Den gjør folk om til trege hensynsløse zombier. Men det tar lang tid for Shaun og hans kamerat Ed som han bor sammen med å finne ut hva som virkelig skjer når forholdet hans med Liz er skrantende. Det er også vanskelig for Shaun å velge mellom venner og sin kjæreste. Men zombietrusselen blir større og større for hver time og snart har han kun tid og veien for Shaun som må for en gangs skyld tenke klart og raskt for å forsøke å overleve og redde sine kjære og venner fra denne grusomme plagen...

Daisy Werthan er en kverulantisk og ensom gammel dame, en enke som lever i et stort hus bare omgitt av noen få trofaste negertjenere som hun tyranniserer. Hoke Colburn er hennes sjåfør. En mann preget av de fargedes oppgitthet i forhold til den hvite herskerklassen, men med livsvisdom og takt som gjør at han kan holde ut med den gamle damen. Det skjer en langsom utvikling mellom de to høyst forskjellige personene. Det blir nærmest generasjoner mellom Hokes forsøk på å innsmigre seg hos den gamle damen i 1948, til hendelsen i 1955 da han nekter å kjøre bilen i et forsøk på å frigjøre seg, og fram til miss Daisy i 1973 murrer: "Hoke, du er min beste venn".