Sommeren 1977 ble det tv-sendte intervjuet med David Frost/Richard Nixon det mest sette programmet i amerikansk tv-historie. FROST: Men det er kun en av oss som kan vinne. NIXON: Og jeg skal være din største motstander. Jeg skal møte deg med alt jeg kan by på. Fordi rampelyset kun kan lyse på en av oss. Og for den andre vil det være en ødemarkmed ingenting, helt ensomt bortsett de skjærende stemmene i våre hoder. Mer enn 45 millioner tittere satt klistret til den verbale boksekampen over fire kvelder mellom Nixon og Frost - sultne på et glimt inn i hodet på deres vanærende tidligere president og spente på om han vil innrømme sitt maktmisbruk som til slutt førte til hans avgang.
Den gjennomført ukarismatiske Herbie Stempel begynner som konkurransens helt. Han var nøye plukket ut av produsentene, de regnet med at folk ville elske en uskjønn nerd med dårlige tenner og masse unødvendig, fragmentert kunnskap. Men fjernsynet må som kjent stadig komme opp med noe nytt for å holde grepet på sine seere. Den dagen Stempel blir bedt om å svare feil og ser seg selv erstattet av den vellykkede og vakre Charles Van Doren, sønn og nevø av to Pulitzer-prisvinnere, raser verden sammen. Og Stempel hjelper villig etterforskeren Dick Goodwin for på den måten å få sin hevn og oppreisning.
Bridget Jones (Renée Zellweger) er tilbake! Fortsatt noenogtredve, fortsatt full av tvil om seg selv, fortsatt karrierebevisst. Og hun teller fortsatt kalorier. Den store forskjellen er at nå har hun endelig litt Romanse i livet sitt: Seks uker har forholdet til den nærmest perfekte Mark Darcy (Colin Firth) vart, og tingenes tilstand kunne ikke ha vært bedre. Eller, kunne den?