En stum kvinne fra Skottland kommer til New Zealand sammen med datteren og det dyrebare pianoet sitt, og møter en barsk einstøing og forføringskunstene hans.

Daisy Werthan er en kverulantisk og ensom gammel dame, en enke som lever i et stort hus bare omgitt av noen få trofaste negertjenere som hun tyranniserer. Hoke Colburn er hennes sjåfør. En mann preget av de fargedes oppgitthet i forhold til den hvite herskerklassen, men med livsvisdom og takt som gjør at han kan holde ut med den gamle damen. Det skjer en langsom utvikling mellom de to høyst forskjellige personene. Det blir nærmest generasjoner mellom Hokes forsøk på å innsmigre seg hos den gamle damen i 1948, til hendelsen i 1955 da han nekter å kjøre bilen i et forsøk på å frigjøre seg, og fram til miss Daisy i 1973 murrer: "Hoke, du er min beste venn".

Dosent Berger kommer hjem fra en fjelltur og oppdager at hans unge kone Eva er forsvunnet. Hushjelpen har verken hørt eller sett noe til fruen siden den dagen dosenten reiste. Snart setter politiet i gang en grundig etterforskning. En kvinnelig kriminalkonstabel leder jakten på Eva. Ingen skjønner hva som kan ha skjedd med den unge kvinnen, og ingen har visst hvor dårlig det stod til med henne. Sakte avdekkes Evas vanskelige historie, og det blir klart at hun kan ha rømt tilbake til en venn fra fortiden.