En perfekt leiemorder. En uskyldig jente. De har ingenting å miste, bortsett fra hverandre. Han beveger seg uten en lyd. Dreper uten følelser. Forsvinner uten et spor. Bare en tolv år gammel jente vet hans svakheter! Jean Reno spiller Léon, en hensynsløs leiemorder, som utvikler et motvillig forhold til en 12 år gammel pike, Mathilda. Hennes familie er myrdet av den korrupte politimannen Stansfield, i forbindelse med en mislykket dophandel. Og nå er Stansfield ute etter Mathilda, det eneste vitnet til massakren.
Svartedauen herjer i Europa på 1300-tallet. Ridderen Antonius Block og hans væpner Jöns er på hjemvei etter et langt og slitsomt korstog til det hellige landet. Et dagsritt hjemmefra møter ridderen Døden, men klarer å forhandle seg til en livsfrist gjennom et parti sjakk. Med døden til enhver tid i hælene, treffer Antonius på Jof og Maria og sønnen deres, Mikael, som er en del av en omreisende gjøglertrupp. De byr ham på markjordbær og melk i en skoghelling, og Antonius opplever en fredfylt tid. Han beslutter så å ofre sitt eget liv for å redde gjøglerfamilien.
Tony og Manny kommer til Miami som kubanske båtflyktninger. For å skjule sine kriminelle rulleblad og å skaffe seg oppholdstillatekse må de ta livet av en som tidligere jobbet for Castro, og de to får snart kontakt med en mafiaboss som handler stort med kokain. De kommer godt overens og starter et samarbeid, et samarbeid som raskt forkludres når Tony blir forelsket i mafiabossens vakre kjæreste, Elvira…
I denne nærmest overjordisk vakre filmer følger vi to munker, en ung og en gammel, i arbeid, lek og læring. De bor i et ørlite flytende kloster, og gjennom årstidenes (og årenes) gang får også publikum en opplevelse av livets enorme verdi, tilværelsens skjønnhet og menneskets dumhet og ikke minst visdom. Vi får se blendende vakre bilder av fjellandskap i skiftende årstider. Mer enn det, får vi se et forbløffende komplett spekter av menneskelige følelser. Her er alt med, og alt er ekte og riktig. Det er slett ikke verst på sirka hundre minutter, men Kim Ki-Duk får det til ved å konsentrere materien. Filmens tempo er også godt tilrettelagt for ettertanke, og denne ettertanken sitter igjen lenge etter at filmen er over.
Ben (Nicolas Cage - vinner av 1 Oscar® for Beste Mannlige Hovedrolle) er en utgått Hollywood manusforfatter og en uhelbredelig alkoholiker. Når han mister familien, jobben og enhver sjanse til å bygge seg opp en fremtid, reiser han til Las Vegas hvor han har tenkt å drikke seg til døde. Her møter han den prostituerte Sera (Elisabeth Shue) som er på desperat leting etter kjærlighet, og som har stukket av fra halliken sin. Ben og Sera starter et forhold til hverandre, og finner gjennom dette tilflukt fra sine så ellers håpløse liv.
En internasjonalt fremgangsrik dirigent avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord-Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det. Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er jo bare at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd. Han bestemmer seg, og etter dette blir ingen ting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten.
Det er nyttårsaften på Poseidon. Festende passasjerer løfter glassene og skåler for fremtiden. Det er bare det at fremtiden kommer litt brått på: en 45-meters kjempebølge får cruiseskipet til å kantre ... og med det begynner en desperat kamp for å overleve. Josh Lucas, Kurt Russell, Richard Dreyfuss, Emmy Rossum og flere spiller passasjerene, som bare har hverandre å stole på når de prøver å komme seg i sikkerhet gjennom vann, ild og vrakrester i en verden hvor alt er snudd opp-ned. Men det er også en annen aktiv deltaker i dette nervepirrende dramaet: digre, uberegnelige Poseidon, med sine 13 dekk og tjue etasjer, som deiser, krenger og sprenger seg frem. Det er et fjetrende syn. Og spenningen stiger.