Det er november 1989. Muren faller i Berlin og på Kongsgård videregående skole i Stavanger er Jarle Klepp uvitende om at alt snart skal forandre seg. Enn så lenge har han alt; verdens beste kjæreste og verdens kuleste kompis. Sammen har de store musikalske ambisjoner, om noen uker skal de debutere med Stavangers tøffeste punkband, Mattias Rust Band. Men så dukker Yngve opp, den nye gutten på skolen. Han er ikke som noen andre, og Jarle faller i staver. Han har aldri opplevd noe tilsvarende, og vet ikke hva han skal gjøre. Det eneste han vet er at han ikke kan la være å treffe Yngve. Selv om det innebærer å gjøre ting han egentlig hater, som å høre på Japan og spille tennis. I tur og orden svikter Jarle alle sine nærmeste og finner ut hva det vil si å stå helt alene.

Da Al og Imogene tilfeldig kommer til å danse med hverandre, tar det ikke mange setninger for og finne ut, at de har mye til felles. Så mye, at Imogene må innrømme at hun ikke kan stå ved sin beslutning om og være fri og ubunnet i sin rolle som kunststuderende. De er det perfekte par. Han elsker hennes tegninger. Hun elsker hans matlagning (en familietradisjon hans far er tv-kokk) den består av kjærlighet, kildevann og utsøkte kaker til dessert. Men på en eller annen måte får de nesten for mye av sin egen lykke. Får når man er ung og har en stor livsappetitt, kan det være vanskelig og binde seg. Verden ligger åpen foran deg, og fristelser er det nok av - spesielt i New York. Al og Imogene leier seg en leilighet for å prøve, hvor sterk deres kjærlighet virkelig er.