En mystisk kvinne engasjerer Gittes til å spionere på Hollis Mulwray, sjefsingeniøren i Los Angeles tekniske avdeling for vann og strøm. Gittes' etterforskning bringer ham i kontakt med Mulwrays kone, en vakker sosietetskvinne som har sine hemmeligheter. Etter hvert som Gittes graver dypere, oppdager han at også englenes by har en mørk side.

Platoon følger 18-åringen Chris og hans opplevelser i Vietnam. Til å begynne med tror Chris at krigen kun dreier seg om å drepe så mange kommunistiske vietnamesere som mulig, men snart innser han at Vietnamkrigen ikke bare er en krig mot fienden, men også mellom de amerikanske soldatene. Chris' lag platoon er delt i to fraksjoner, én som følger den korrupte og skruppelløse Barnes og én som følger den mer humane Elias. Et oppgjør mellom disse blir etterhvert uungåelig, og midt mellom dem står Chris.

Ramon har vært sengeliggende i nesten tretti år i omsorgen for familien. Hans eneste vindu mot verden er det på rommet hans, ved siden av havet der han reiste så mye og hvor han led ulykken som avbrøt ungdommen hans. Siden den gang er hans eneste ønske å avslutte livet med verdighet. To kvinners ankomst vil forandre hans verden: Julia, advokaten som ønsker å støtte sin kamp, og Rosa, en nabo av byen som vil prøve å overbevise ham om at livet er verdt å leve. Ramons lysende personlighet ender med å fange opp begge, som vil måtte stille spørsmål som aldri før prinsippene som styrer deres liv. Han vet at bare personen som virkelig elsker ham, vil være den som hjelper ham med å ta den siste reisen.

Kledd i en helt ulovlig uniform og med en oppførsel som kan gi enhver innbarket rekruttplager hjerteinfarkt, ankommer diskjockeyen Adrian Cronauer til Saigon. Allerede morgenen etter vræler han ut sitt "GOOD MORNING, Vietnam" etterfulgt av den mest voldsomme rockemusikk som noen gang har glødet i den militære radiostasjonens ledninger. Han er flere dagsmarsjer bortenfor grensen som er satt opp for programinnholdet. Adrian Cronauer blir soldatenes helt, befalets mareritt og den merkeligste mann fra vesten sivilbefolkningen noen gang har opplevd.

I frontlinjen er det ikke tid til frykt. For 70 000 amerikanske soldater ble slaget om Iwo Jima noe mer enn vendepunktet i Andre verdenskrig – det ble vendepunktet i livet deres. I dette eposet som New York Times kalte «et dramatisk skue» tar den Oscar-belønte regissøren Clint Eastwood for seg den viktigste følelsesmessige sannheten når det gjelder krig: Soldatene sloss kanskje for fedrelandet sitt, men de dør for vennene sine. Kritikerne hyllet Flags of Our Fathers som «en utrolig sterk og provoserende film, en fantastisk bragd» (Peter Travers i Rolling Stone). Filmen er basert på en sann og viktig historie om mot og heltedåder – en historie som fortjener å bli fortalt og husket.