Småen var Chaplins første langfilm, og er vel kanskje den mest rørende av alle filmene hans. I skildringen av den lille guttens fattigslige oppvekst ligger det trolig mye av Chaplins egen barndom fra London. Det som gjør mest inntrykk i filmen er imidlertid de intense og uttrykksfulle øyeblikkene mellom Chaplin og barnestjernen Jackie Coogan. Selve historien er enkel. En mor - hvis eneste synd var å bli mor - etterlater sitt barn som blir funnet av Charlie. Han tar rollen svært alvorlig, og snart er "far" og sønn involvert i en blomstrende forretning som glassmakere. Småen knuser vinduene og Charlie reparerer dem. Etterhvert kommer barnevernet på sporet av den lille familien, og etter mye dramatikk innser barnemoren at småen er hennes sønn. Hun har nå blitt rik og vil ha sitt fortapte barn tilbake, og utlover en stor belønning. Plutselig er alle ute etter å skille Landstrykeren og småen.

Champion blir adoptert av bestemoren sin, Madame Zouza, en geskjeftig dame med klumpfot og jernvilje. Hun oppdager at Champion er lykkelig bare når han sykler. Hennes resept for varig lykke er derfor å la Champion trene knallhardt, og etter noen år er han klar for alle seriøse syklisters vågestykke: Tour de France. Med en stolt, fløyteblåsende bestemor som sekundant legger Champion ut på sitt livs tur. Han blir brutalt avbrutt av svartkledde, pistoltruende kidnappere. Snart er Champion på vei over sjøen, til storbyen Belleville. Der vil den franske mafiaen gjøre store penger på sykkeltalentet, men i kjølvannet følger Madame Zouza og hennes trofaste hund Bruno. I Belleville møter hun "Trillingene fra Belleville", tre revysangerinner fra fortiden som fortsatt vet å fengsle sitt publikum. Med Brunos følsomme nese som veiviser legger de fire gamle damene en plan som skal bringe Champion helskinnet hjem.