Fjerde og siste gang Cary grant jobbet med Alfred Hitchcock var nettopp i North By Northwest, denne gnistrende gode spionthrilleren fra 1959. Grant spiller en reklamemann på Manhattan som plutselig blir kastet ut i en verden hvor spion står mot spion og ingen helt vet hvem som er fiende eller venn. Han blir selv kidnappet, anklaget for mord, jaktet på og - i en av filmhistoriens mest ikoniske scener - sprøytet ned av et småfly mens han er i fullt sprang over et jorde. North By Northwest er enkelt og greit et ekte mesterverk.

Mye i denne historien setter to opp mot hverandre. Tennisstjernen Guy (Farley Granger) hater sin utro kone. Den mystiske Bruno (Robert Walker) hater sin far. Et perfekt utgangspunkt for et kriminelt forslag: Jeg dreper din, du dreper min.

Filmen er historien om tysk-norske Katrine, som vokste opp i Øst-Tyskland etter andre verdenskrig, men som flyttet til Norge som 25-åring for å bli gjenforent med sin norske mor. Faren var en tysk soldat, og Katrine ble som spedbarn sendt til Tyskland i regi av det nasjonalsosialistiske Lebensborn-programmet. Etter å ha levd lykkelig sammen med sin mor, ektefelle, barn og barnebarn i Bergen i over 20 år, blir Katrine plutselig en dag konfrontert med sin fortid når en advokat etter Berlinmurens fall ber henne og hennes mor om å vitne i en rettssak mot den norske stat - på vegne av to krigsbarn. Hun nøler, men et nett av hemmeligholdelse blir avslørt inntil Katrine til slutt blir fullstendig avkledd, og hennes kjære blir tvunget til å måtte velge mellom hva som skal være avgjørende: det livet de har hatt sammen, eller den løgnen dette livet bygger på.