Elle Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Elle Marja begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur.

Den 30. mars 1943 blir mannskapet på skuta Brattholm angitt og fanget i et dødelig nazistisk bakholdsangrep. Bare Jan Baalsrud unnslipper, og en eventyrlig flukt gjennom snølandskapet begynner.

Om kvelden 7. november 1852 drar 57 kvinner, menn og barn fra tamrein og telt på vidda. De er ute i rasende ærend, og flere av dem skal aldri komme tilbake. Først og sist i følget er Ole Somby og Aslak Hætta. I grålysningen neste dag når sledefølget Kautokeino. Her blir de møtt av kjøpmann Ruth og lensmann Lars Johan Bucht. Begge ser at samene er ute i truende oppdrag. Bucht griper en gjerdestaur når samene nærmer seg, men Aslak Hætta er raskere. De to barker sammen, og når Aslak får hjelp går lensmannen i bakken. Aslak biter nesen av Bucht, får tak i kniven hans og hogger til. Også Ruth går i bakken, og mannen som er opphav til så mye fyll og elendighet blant de mannlige samene får smake stokken av rasende samekvinner. Så er det presten, Fredrik Waldemar Hvoslef, sin tur til å møte sognebarnas vrede. Om kvelden er Ruth og Buch døde av skadene, mens presten er skamslått.