I denne nærmest overjordisk vakre filmer følger vi to munker, en ung og en gammel, i arbeid, lek og læring. De bor i et ørlite flytende kloster, og gjennom årstidenes (og årenes) gang får også publikum en opplevelse av livets enorme verdi, tilværelsens skjønnhet og menneskets dumhet og ikke minst visdom. Vi får se blendende vakre bilder av fjellandskap i skiftende årstider. Mer enn det, får vi se et forbløffende komplett spekter av menneskelige følelser. Her er alt med, og alt er ekte og riktig. Det er slett ikke verst på sirka hundre minutter, men Kim Ki-Duk får det til ved å konsentrere materien. Filmens tempo er også godt tilrettelagt for ettertanke, og denne ettertanken sitter igjen lenge etter at filmen er over.

28 uker senere, oppfølgeren til den enormt populære 28 dager senere, plukker opp tråden seks måneder etter at det forferdelige viruset har utslettet alt normalt liv på det britiske fastlandet. Den amerikanske hæren erklærer kampen mot smitten for vunnet og at gjenoppbyggingen av landet kan starte. Når den første strømmen av flyktninger vender tilbake, blir en familie gjenforent - men en av dem bærer uten å vite det på en fryktelig hemmelighet. Viruset er ikke ødelagt, og denne gangen er det farligere enn noensinne.